Så sitter jeg her. 44 år etter at det startet. Avgjørelsen ble tatt. Slutt. Avskjedskaffe med staben. Middag med ledergruppa. Blomster og ord. Som jeg har gjort det med hundretalls andre. Det å finne de riktige ordene. De som er fortjent. Hans eller hennes sterke sider. Det de har betydd for arbeidsplassen.
Men nå var det min tur. En spesiell følelse. Lettelse, men bekymring. For hva som nå kommer. Mr. Nobody? Pensjonist? Ikke snakk om. Det er for tidlig. Heldigvis to dager i uka til en avtalt jobb i Oslo. Arbeidende styreleder. Men er det nok for en som har hatt jobben i sinn og skinn 24/7?
Bakspark.com 