Så sitter jeg her. 44 år etter at det startet. Avgjørelsen ble tatt. Slutt. Avskjedskaffe med staben. Middag med ledergruppa. Blomster og ord. Som jeg har gjort det med hundretalls andre. Det å finne de riktige ordene. De som er fortjent. Hans eller hennes sterke sider. Det de har betydd for arbeidsplassen.

Men nå var det min tur. En spesiell følelse. Lettelse, men bekymring. For hva som nå kommer. Mr. Nobody? Pensjonist? Ikke snakk om. Det er for tidlig. Heldigvis to dager i uka til en avtalt jobb i Oslo. Arbeidende styreleder. Men er det nok for en som har hatt jobben i sinn og skinn 24/7?

 

Du er vant med å ta avgjørelser hver dag. Hele dagen. Avgjørelser du tar på instinkt. På ren magefølelse. Års erfaring, og forhåpentligvis noe kompetanse, ligger selvfølgelig i bånn. I ryggmargen. Du trenger ofte bare noen sekunder på et ja eller nei.

Så er det de umulige avgjørelsene. De du ikke er i stand til å ta. De personlige avgjørelsene. De som kanskje forander ditt liv. Legger grunnlaget for framtida. Jeg har tatt mange slike avgjørelser tross alt. I ettertid har det ikke vært noen grunn til å angre.  Men denne gangen er det håpløst. Skal eller skal ikke. Sett opp en liste over pluss og minus, lyder rådet.  Ok, det er gjort. Likevel helt håpløst å få tatt en avgjørelse. Det er utsatt måned etter måned. Nå er det snart deadline. Muligheten til endring er i ferd med å smuldre bort.

Mer er det ikke å si. Akkurat nå. Men når det skjer, og hva det blir, skal jeg ta detaljene…

Bakspark.com er en blogg under planlegging. Det vil etter planen bli en blogg om hverdagsliv, hesteliv, småbrukerliv, byliv, bygdaliv, familieliv…. En blogg om livet. Med utgangspunkt i en velvoksen manns skråblikk. Pr i dag er han ikke «klargjort» for livet som blogger. Men mulig det kommer.